Levi Henriksen: Snø vil falle over snø som har falt (Gyldendal 2004)Dette er en god og fengende skildring av ei lita bygd der alle kjenner alle og der alle har sine faste roller som de vanskelig kan slippe ut av.Hovedpersonen er den som alltid får skylda når noe går galt, og det slår ikke feil denne gangen heller, når han kommer tilbake etter endt fengselsopphold for å begrave broren. Samtidig som han prøver å forstå hvorfor broren tok sitt eget liv, blir han på nytt dratt inn i bygdas indre liv, der han stadig møter gamle kjente han stort sett helst vil glemme.Språket er sikkert og presist, handlingen svært god, og historien fortsetter å leve etter at man har lagt fra seg boka.
Thorvald Steen: Vekten av snøkrystaller (Oktober 2006)Boka handler om en fjortenåring som er svært glad i skihopping. Han elsker å se på skihopp, men mest av alt liker han å hoppe selv. Gutten føler at han snart er klar for et nytt rekordhopp, men så får han den nedslående beskjeden; han har en muskelsykdom som kommer til å gjøre ham lam. Han kan aldri mer hoppe på ski.I stedet for drømmen om skihopp, blir livet hans et strev og en kamp mot slik han ønsket det. Boka er sterkt skrevet, tankevekkende og hjerteskjærende. Oppfølgeren, Det lengste svevet, kom ut i fjor.
Orhan Pamuk: Snø (Gyldedal 2005)Denne boka er vel verdt å få med seg, også med bakgrunn i at Pamuk fikk nobelprisen i litteratur i 2006. Snø er en skjør og vakker roman. Pamuks beskrivelser av hvordan mennesker i det fattige østlige Tyrkia har det i dag, er elegant og troverdig skrevet. Her får du innblikk i hverdagslivet; med kafeer, sigarettrøyking, tedrikking, hemmelig politi, islamister og intriger.
1 kommentar:
For ikkje å gløyme Snøen på sedertrærne/Snow falling on cedars av David Guterson. Vakker bok med mykje snø.
Legg inn en kommentar